Tankekorset og Tenkebøttas Tankespinn

Spørsmål: Kan hissighet være fruktbart i en politisk debatt? Hvorfor/hvorfor ikke?

Tankebøtten sier:

Jeg vil gjerne komme med et forbeholdent ja her, da hissighet nærmest uten unntak har sitt utspring i engasjement – og engasjerte politikere kan vel vanskelig ses på som negativt. Forbeholdet mitt går på dette at hissigheten må ikke bli det dominerende i debatten og overskygge det debatten handler om.

Tankekorset sier:

Ja, jeg også vil si at en hissighet i utgangspunktet er positivt nettopp fordi det viser et reellt engasjement. Jeg synes tidligere Frp-politiker John Alvheim viste det godt, og man kan også se en slik lidenskapelig holdning hos f.eks visepresidentkandidat Joe Biden i USA. Sånt er svært forfriskende. Du har kanskje flere eksempler på lager?

Tankebøtten sier:

Jeg kan jo ta et eksempel på ting jeg synes går litt langt. Hans Bauge var jo på 90-tallet stamgjest i diverse talkshows. Han var kjent for måten han skrek og ropte på, og oppførte seg til tider som om han var på fotballkamp. Brennende engasjement, men det fjernet jo totalt fokus i fra sakene som ble tatt opp. I ettertid viste deg seg jo at han la på litt ekstra etter avtale med TV-kanalene, nettopp for å tiltrekke seere. Dette er jo i seg selv kritikkverdig, men det blir en annen debatt.

Tankekorset sier:

Hehe, jeg har sett noen videoklipp på Youtube med han ja. Da var det plutselig ikke like sjarmerende, men jeg drister meg til å si at han la smør på flesk som du sier, i motsetning til de andre vi har nevnt her. Jeg er faktisk fristet til å legge ut noen videoer av han her. Skal vi gi etter for fristelsen?

Tankebøtten sier:

Ja, for all del. Videoeksempler må være lov. The web is connected.

Tankekorset:

Tankekorset sier:

Men hvis vi ser bort fra det heller ekstreme eksempelet Bauge, vil du da si at det finnes eksempler på mennesker som har vist et slags moderat sinne i en politisk debatt, og ikke vunnet på det? Kan det tenkes at den populariteten hissighet kan gi har med den enkeltes personlighet å gjøre? Hvordan ville det f.eks sett ut om Bjarne Håkon Hanssen hadde vist et flammende sinne i en debatt?

Tankebøtten sier:

Godt spørsmål. Vi mennesker liker at ting er forutsigbare og trygge, så dersom en ellers rolig og sindig politiker eksploderer i en debatt vil nok mange rygge tilbake. Hvis det derimot er en kjent hissigpropp vil det antakelig være mer akseptabelt.

Tankekorset sier:

Hissigheten er vel noe som kan brukes til lidenskapelig positivt engasjement, men på samme kan den brukes til syt. Jeg kan vel ikke unngå å legge skjul at jeg har blitt oppgitt over den sytekulturen Siv Jensen virker å forfekte, når hun stadig hevder at Frp ikke blir tatt seriøst når de blir kritisert for å f.eks gå langt over handlingsregelen. Tror du folk biter på dette, eller tror du denne sytingen fra Frp kan skyldes Frps nedgang i det siste på meningsmålingene? ( i samsvar med finanskrisen da men det er en annen debatt)

Tankebøtten sier:

Jeg finner det lite trolig at FrPs sutring har fått populariteten til å dale. FrP-velgere flest mener tilsynelatende at denne sutringen er berettiget. Om noe har fått populariteten til å dale, så må det være det faktum at FrP vender kappen etter vinden og aktivt bruker meningsmålinger for å bedømme hvordan de skal presentere politikken. Igjen: folk liker at ting er forutsigbare. FrP er også det partiet som har størst sprik mellom hva deres profilerte debattanter ytrer og står for i debatter, og hva som faktisk står i partiprogrammet deres. Og det er kjent FrP-debatteknikk. De gjør seg selv til offer, og vrir enhver debatt over til å bli en debatt om selve debatten, og ikke saken det debatteres. Jeg har for øvrig aldri oppfattet Siv Jensen som noe spesielt hissig. Men da definerer vi kanskje “hissig” forskjellig.

Tankekorset sier:

Ja, tydeligvis. Det er jo i grunn en typisk generalfeil dette her, å sette seg ned å debattere et begrep, som “hissig”, og automatisk anta at en har samme forståelse av det begrepet. I fremtiden får vi bli flinkere til å avklare på forhånd hva vi mener med et begrep før vi diskuterer? (^_^)

Tankebøtten sier:

*notert i margen*

Tankekorset sier:

Jeg velger vel å definerere henne som hissig fordi hun ofte ser så sur ut…det blir kanskje et litt tynt grunnlag. Ellers innbiller jeg meg egentlig at hun er ganske hissig i en del debatter, men det kan godt hende at sannheten ligger nærmere at jeg har lagd meg et bilde av henne som ganske aggresiv. Hvorfor mener du hun ikke kvalifiserer seg som hissig?

Tankebøtten sier:

Fordi jeg definerer hissig som brautende og høylydt. Siv Jensen er bestemt når hun snakker, men jeg vil ikke si at hun er brautende og høylydt. I stedet for å heve stemmen for å overdøve de som snakker i munnen på henne, setter hun seg ofte heller tilbake, og himler med øynene eller noe. Men at hun ser sur ut av og til, det er jeg enig i. Hissigproppene, slik jeg ser det, er de som ikke lar seg avbryte men heller begynner å rope og gjør ofte at deres motstandere ikke får tid til å svare (jeg tenker da her på talkshows og debattprogrammer som Tabloid).

Tankekorset sier:

Det høres rimelig ut. Ok da, jeg ombestemmer meg, Siv Jensen er ikke en hissig debattant. Men forresten, har du kommet på noen hissige debattanter nå da? Det er kanskje ikke så mange av dem?

Tankebøtten sier:

Martin Schanke! Han gikk over streken en gang og slo faktisk ned en motdebattant, men han har moderert seg noe. Men hissigpropp, det er han like fullt.

Tankekorset sier:

Akk ja, det kan vi nok, ikke uventet, enes om.

Tankebøtten:

En ting som dukker opp når det gjelder hissighet og engasjement er personangrep. Hvor går grensen til personangrep? Finnes det “akseptable” personangrep i enkelte debatter? Hvor går i så fall grensen til det uakseptable?

Tankekorset sier:

Noe som danner utgangspunkt for et mulig diskusjonsemne senere.